Om inkontinens

Kort fortalt defineres inkontinens som en manglende evne til å holde på urinen mellom toalettbesøkene. Ca. 300 000 – 400 000 nordmenn* i alle aldre, både menn og kvinner, lider av inkontinens. De vanligste symptomene er en sterk trang til å late vannet og/eller hyppige toalettbesøk.
Noen klarer kanskje ikke å holde seg når de hoster, nyser eller trener. Andre har lekkasje når trangen til å late vannet blir så sterk og så plutselig at de ikke rekker frem til toalettet i tide.

Det finnes to hovedformer for inkontinens

  • Urininkontinens (overaktiv urinblære) innebærer økt hyppighet av vannlating og/eller urininkontinens (ufrivillig lekkasje av urin i forbindelse med en sterk følelse av trang).
  • Stressinkontinens eller lekkasje som blant annet kan forårsakes av svekket bekkenbunnsmuskulatur.

Det finnes også en blanding av de to lidelsene som kalles blandet inkontinens.

Symptomer på de to typene av inkontinens

Diagrammet nedenfor viser forskjellene mellom de to dominerende formene for inkontinens. Ca. 50 prosent av pasientene lider av stressinkontinens, mens ca. 20 prosent lider av urininkontinens (overaktiv blære). De resterende 30 prosentene har blandet inkontinens, som er en tilstand der både urininkontinens og stressinkontinens forekommer samtidig.

Urininkontinens
(överaktiv blåsa)
Stress-inkontinens
Jeg må plutselig tisse Ja Nei
Jeg rekker frem til toalettet i tide Nei Ja
Jeg "drypper" ved fysisk aktivitet Nei Ja
Når jeg lekker er mengden med urin Stor Liten
Om natten må jeg tisse mer enn to ganger Ja Nei

Inkontinens oppleves ofte som en stor ulempe i hverdagen. Likevel er det bare noen få som søker hjelp. Dette er blant annet fordi pasienter ofte føler at lidelsen er pinlig og nedverdigende og vanskelig å snakke om. Mange kvinner og menn med inkontinens skjuler problemene i flere år – også for den nærmeste familien.

Hjelper imidlertid tilgjengelig for de fleste. Minst 7 av 10 personer med inkontinens kan få hjelp med relativt enkle midler, for eksempel gjennom opplæring, medisin eller kirurgi.

Overaktiv blære

Urininkontinens forårsakes av at detrusormuskelen (se bilde) er for aktiv og ufrivillig trekker seg sammen på grunn av nerveimpulser fra hjernen. I stedet for å være passiv mens urinen fylles i blæren, trekker detrusormuskelen seg sammen og forårsaker en plutselig og ukontrollerbar trang til å late vannet, selv om blæren ikke er full.

I normale tilfeller trekker detrusormuskelen seg sammen bare under selve vannlatingen. Ved urininkontinens (overaktiv blære) trekker blæren seg sammen rett før vannlating – selv om det bare er en liten mengde urin i blæren. Disse sammentrekningene fører til ufrivillig vannlating, noe som innebærer et plutselig og intenst behov for å late vannet. I tillegg til disse symptomene, lider noen inkontinenspasienter også av «våte symptomer» – lekkasje som et resultat av den overaktive urinblæren.

Urininkontinens (overaktiv blære) kan komplisere hverdagen og påvirke livskvaliteten på mange måter. Søvn, hverdagsliv, arbeid og sexliv, så vel som forholdet til medmennesker kan påvirkes. Til tross for dette er det mange som ikke søker hjelp fordi de enten forsømmer symptomene eller tror at problemene skyldes alder.

Det kan også finnes hindre for å snakke om sykdommen på grunn av at man skammer seg over symptomene, eller er redd for at problemene ikke kan løses. Mange mennesker med inkontinens utvikler ofte sin egen måte å håndtere hverdagslige situasjoner på:

  • De holder seg hjemme så mye som mulig for å være i nærheten av et toalett.
  • De unngår intime situasjoner og sexliv fordi de er redde for lekkasje.
  • Når de går ut forsikrer de seg om at det er et toalett i nærheten.
  • De prøver å unngå «uhell» og går på toalettet hele tiden.
  • De unngår kollektivtransport.
  • De minimerer væskeinntaket for å redusere vannlating.
  • Så langt det er mulig bruker de mørke klær som skjuler eventuell lekkasje. Hvis de trenger bleie, bruker de ofte klær med mye volum.
  • De har med seg ekstra klær og eventuelt bleier i tilfelle de har et «uhell».
  • På tog, teater, fly og kino velger de et sted i nærheten av utgangen, slik at det er lett å komme seg på toalettet.

Stressinkontinens

Stressinkontinens påvirker hovedsakelig kvinner, vanligvis yngre kvinner, og er den vanligste formen for inkontinens.

Hva er årsaken til stressinkontinens?

Problemer med å holde seg skyldes vanligvis svekkelse av muskulaturen i bekkenbunnen og urinrøret. Dette kan være en følge av for eksempel:

  • Fødsel. Spesielt anses den første fødselen å være en risiko.
  • Kronisk hoste eller overvekt.
  • Ulike typer medisiner som kan svekke urinrørets lukningsfunksjon.

Symptomer på stressinkontinens

Stressinkontinens oppdages ved at pasienten opplever en liten, ufrivillig vannlating i tilknytning til fysisk aktivitet, nysing, hosting eller latter, som øker trykket i bukhulen. Andre symptomer kan være at det bare kommer små mengder ved vannlating.

Som nevnt er det hovedsakelig kvinner som lider av stressinkontinens, og lidelsen er ofte forbundet med graviditet, fødsel og overgangsalder. Overvekt, kronisk hoste, forstoppelse og tungt arbeid kan også bidra til stressinkontinens.

Hos menn er urininkontinens mindre vanlig og er ofte forbundet med en prostataoperasjon.

Behandling av stressinkontinens

De fleste kvinner og menn som lider av stressinkontinens blir hjulpet – helt eller delvis.

De fire typer av behandlinger som finnes er:

  • Bekkenbunnstrening: pasienten trener og styrker musklene i bekkenbunnen, og reduserer dermed ufrivillig urinlekkasje. Halvparten av de menn og kvinner som har stressinkontinens hjelpes av bekkenbunnstrening.
  • Hormonbehandling: Østrogenbehandling kan være en mulighet for kvinner etter overgangsalderen.
  • Medisinsk behandling: Den vanligste behandlingen mot stressinkontinens er medisiner.
  • Kirurgisk behandling.

Blandet inkontinens

Blandet inkontinens er en blanding av stressinkontinens og urininkontinens (overaktiv blære). Blandet inkontinens er mer vanlig blant kvinner. Omtrent 30 prosent av kvinner med inkontinens lider av denne typen.

Behandlingen av blandet inkontinens er den samme som for stress- og urininkontinens (overaktiv blære). Les mer om de to hovedtypene av urininkontinens ovenfor.

Les mer om stressinkontinens her »
Les mer om urininkontinens (overaktiv blære) her »

Sannheter og myter om inkontinens

Som med mange andre lidelser finnes det mange myter rundt en overaktiv blære:

  1. «Inkontinens hører med når du blir eldre.»
    Selv om andelen pasienter med inkontinens er høyere i +65-gruppen er lidelsen fremdeles ikke en del av den normale aldringsprosessen.
  2. «Jeg er for ung!»
    Studier viser at menn og kvinner i alle aldre kan ha symptomer på inkontinens.
  3. «Jeg har ingen urinproblemer.»
    Mange mennesker demper problemene sine. Symptomer på inkontinens / overaktiv blære må håndteres på samme måte som andre helseproblemer, slik som høyt blodtrykk eller nærsynthet. Det er svært sjelden at en overaktiv blære leges bedre uten behandling.
  4. «Inkontinens = urinlekkasje.»
    Inkontinens gir ofte «tørre symptomer». Opptil 2/3 (66 prosent) av kvinner eller menn med inkontinens har ingen lekkasje eller ufrivillig vannlating.
  5. «Urinveisproblemene mine skyldes fødsel og svak bekkenbunn.»
    Visse urinveissykdommer kan skyldes endringer i bekkenbunnen og muskulaturen, noe som for eksempel kan oppstå ved fødsel. Inkontinens er imidlertid en forstyrrelse forårsaket av overaktivitet i urinblæren og er ikke et resultat av svake bekkenbunnsmuskler i seg selv.
  6. «Du kan ikke gjøre noe.»
    Det finnes effektive og veldokumenterte behandlinger for inkontinens. Det finnes klare fordeler med å behandle inkontinens, ikke minst når symptomene ikke går over av seg selv. 


Inkontinens og sexliv

Mange med inkontinens unngår intime situasjoner fordi de skammer seg over symptomene. Det er dermed ganske vanlig at inkontinens påvirker sexlivet negativt. Noen kvinner opplever urinlekkasje eller at blæren tømmes ufrivillig i forbindelse med orgasme. For noen forsvinner ønsket om å ha sex helt. Pasientens sexliv kan ofte forbedres gjennom samtale med partneren om situasjonen så vel som gjennom medisinsk hjelp.

* Referanser:
1. Ffo.no; NOFUS3
2. Urinvägarnas anatomi och fysiologi; lakemedelsboken.se, urininkontinens
3. Debra E Irwin, Ian Milsom, Steinar Hunskaar et al., Population-based survey of urinary incontinence, overactive bladder, and other lower urinary tract symptoms in five countries: results of the EPIC study, Eur Urol 2006 Dec;50(6):1306-14
4. Debra E Irwin, Zoe S Kopp, Barnabie Agatep et al., Worldwide prevalence estimates of lower urinary tract symptoms, overactive bladder, urinary incontinence and bladder outlet obstruction; BJU Int 2011 Oct;108(7):1132-8

PP-TOV-NOR-0060