Om urinblæren

Urinblæren er en ballonglignende muskel som også kalles detrusormuskelen. Urinblæren ender i blærehalsen (den øvre delen av urinrøret). Det er en fortykning i muskulaturen som danner den indre lukkemuskelen (en ringformet muskel) som forhindrer tømming av blæren. Urinrøret inneholder også musklene som danner den ytre lukkemuskelen, som kontrolleres vilkårlig og forhindrer tømming av blæren.

Urinblæren, blærehalsen og urinrøret danner sammen en enhet som normalt skaper en fungerende fylling og tømming av blæren. Den krever imidlertid at kontrollen i sentralnervesystemet er intakt.

Når blæren gradvis fylles med urin, øker trykket i blæren, men i begynnelsen oppstår bare en liten trykkøkning. Når urinmengden har kommet opp til omtrent 400 ml utvider blæren seg, noe som medfører at spenningsreseptorer i blæreveggen aktiveres og sender signaler til miksjonssenteret i hjernen, som i sin tur aktiverer en blæretømningsrefleks. Jo høyere trykket er i blæren, desto kraftigere og oftere aktiveres blæretømmingsrefleksen. Hvis blæretømmingsrefleksen er tilstrekkelig kraftig, presses urinen ned i blærehalsen, noe som gir opphav til en ytterligere refleks som får den ytre lukkemuskelen til å slappe av. Den ytre lukkemuskelen er imidlertid viljestyrt, og lukkemuskelen holdes sammentrukket til et passende sted for vannlating er funnet.

Når vannlating skjer trekker detrusormuskelen seg sammen, og både muskulaturen i bekkenbunnen og den ytre lukkemuskelen slapper av, noe som resulterer i at urinblæren tømmes helt i en omgang. Vi tisser vanligvis 5–7 ganger om dagen, det vil si omtrent hver tredje time.
Miksjonssyklusen, som omfatter en fyllingsfase, lagringsfase og tømmingsfase, er vanligvis svært godt kontrollert av sentralnervesystemet. Det kan imidlertid av forskjellige årsaker oppstå forstyrrelser i alle fasene, noe som kan føre til inkontinens.